Draumane om 17. mai i Bergen

Bjørn West-soldater i Matrefjella

Bjørn West – frå kamp til jubel

Motstandsgruppa Bjørn West hadde operert i Masfjordfjella sidan hausten 1944. Etter kvart var dei 259 mann under våpen. Etter å ha blitt angripe i byrjinga av april var dei no trekt inn i dei ville Matrefjella, aust for Matre.

Mot slutten av april var soldatane i Bjørn West byrja å gle seg til å feira i Bergen 17. mai. Dei var sikker på at freden var like om hjørnet. Dei såg for seg rakrygga «Bjørner» marsjerande i prosesjon gjennom jublande folkemengder i Bergen sine gater.

Men den tyske okkupasjonsmakta hadde andre planar. 28. april starta eit stort angrep mot Bjørn West-basen, med Stordalen som hovudkvarter. Ein av dei som låg på Klavefjellet og drøymde om 17. mai i Bergen, fall alt første dagen.

I løpet av seks dagar med harde kampar vart seks ungdomar frå Bjørn West, skotne og drepne i Matrefjella. Tyske offiserar avretta også fjellbonden Torgeir Stordal på brutalt vis så seint som 5. mai. Her vart også alle hus brende og husdyra skotne.

Draumane om 17. mai i Bergen var med eitt blitt litt bleikare. No var det ein kamp for å overleva.

Grunna tingingar om ein fredeleg overgang frå tysk til norsk kontroll i Bergen, fekk Bjørn West ordre om å trekka seg inn i Stølsheimen. Der skulle dei venta på kodeordet, «sovepose og telt» over BBC. Det var koden for at det var våpenfred, og Bjørn West skulle snarast mogeleg «innta» Bergen by og stå for vakt og sikring i ein overgangsfase.

7. mai kl 15 kom meldinga – som den siste i den sendinga – «sovepose og telt».

Bjørn West-soldat på Hosanger I, på veg til Bergen. I ein rapport om verksemda til Bjørn West, ført i pennen av Alf Martens Meyer, står det « Den 9. mai meldte Bjørn at de hadde 250 mann fullt armert og i uniform klar på URDAL med tilstrekkelig forsyninger for 2 uker. Videre at de hadde én hurtiggående motorbåt klar, som kunde ta hele styrken til BERGEN» Aksel Urdal

9. mai seint om kvelden, legg Hosanger I til kai i Bergen

Om bord er det til mange sin overrasking om lag 250 uniformerte og væpna norske ungdomar, med norsk flagg på armen! Ryktet har gått, og det er ein stor folkemengde som helsar dei velkomne.

Bergen by er på ny under norsk kontroll og kommando. Etter ei natt på Bergen Katedralskule, vert Bjørn West installert på Fridalen skole.

Deler av tropp 1, med leiar Helen M. Nilsen, fekk i frigjeringsdagane det ubehagelege oppdraget å gjennomsøkja lokala til Sipo i Veiten. Nærområdet vart evakuert. Innanfor hovudinngangen var det store mengder tysk TNT med leidningar og detonatorar, og det vart avdekka fleire feller med eksplosivladningar («booby traps»).

Men no var det klart for den ultimate feiringa av frigjeringa og sigeren over okkupasjonsmakta og nazismen.

Bjørn West i prosesjon gjennom Bergen sin gater på 17. mai 1945

17. mai stod for døra

For Bjørn West var nok det å gå i prosesjon gjennom Bergen sin gater hefta med litt skrekkblanda fryd. Slutta orden og våpendrill var ikkje det som var prioritert under dei nesten sju månadane i Masfjordfjella. For etter meldinga «sovepose og telt» vart motteken med stor jubel, skulle dei i løpet av eit par døgn lære seg å marsjera, for no skulle dei inn til byd`n og syna seg fram.

Befalet konstaterte snart at det var lettare for soldatane å demontera og setja saman våpen, enn å presentera ein tilnærma koordinert heilomvending.

17. Mai marsjerer Bjørn West tett etter brannkorpset og saman med dei andre heimestyrkane i brodden for det største folketoget som nokon gong har gått gjennom Bergensgatene. Under eigendesigna fane!

Kommentaren etter var:

1/1
17. Mai marsjera Bjørn West tett etter brannkorpset og saman med dei andre heimestyrkane i brodden for det største folketoget som nokon gong har gått gjennom Bergensgatene

«Bjørn West gjekk ingen parademarsj, – var litt ustøe i takti, for taktfast marsj var aldri øvd i fjellet – men med lette og støe rørslor likevel, duvande som dei endå gjekk i ski på føtene og sekk på ryggen.»

Bjørn West-soldaten Rasmus Matre

Bjørn West-styrken vart dimmetert 25. juli. Då tok ordinære politistyrkar og allierte offiserar over kommandoen.

Avskjedshelsinga til den 47 år gamle Bjørn West-soldaten Rasmus Matre syner litt kva desse karane var laga av:

«No har gamle Rasmus vore med i to verdenskriga`. Og kjem no den tredje, e`de`berre å ringja, Sigmund.

Rasmus Matre (1897) til troppsjef Sigmund Revheim då dei dimitterte.

Tekst:

Arnold Matre, avdelingsleiar Bjørn West-museet/ Museum Vest