Kystmuseet i Øygarden har ei rik samling med tradisjonsbåtar. Her finns det færingar og seksæringar, notbåtar, storabåter og gavlbåtar for å nemna nokre.

Dr. Konrad Birkhaug var leiar i Raude Krossen på Vestlandet under andre verdskrigen og fekk ansvaret for å ta i mot fangane frå Telavåg i 1942. Les meir om legen og forfattaren i denne artikkelen på DigitaltMuseum

Mange flykta over Nordsjøen på sivile fartøy, til dømes fiskebåtar. Dette kallar vi englandsfart. Omgrepet englandsfarar kjem av at dei sa dei skulle til England, sjølv om dei fleste fekk landkjenning med andre stader i Storbritannia først.

Hansatiden dekker en periode på rundt fem århundrer. Har du en forestilling hva det egentlig betyr? Tenk deg at en utvikling starter i 2020 og tar slutt i året 2520. Kan du tenke deg hvordan verden ser ut i året 2520? Den kommer garantert til å se veldig annerledes ut enn i dag.

I store deler av sitt liv deltok Johan Christian Koren Wiberg i den hete kulturminneverndebatten som handlet om hvorvidt Bryggen skulle rives eller bevares. Han så det som sin oppgave å vise at Bryggen var representativ for den norske middelalderbyen.

I langt over hundre år var Det Hanseatiske Museum det eneste museet i verden med hansahistorien som hovedtema. Det endret seg for fem år siden.

Under den pågående koronapandemien opplever vi at næringsliv og hverdagsliv er sterkt preget og endret. Slike kriser som endrer vårt daglige liv, har mennesker vært igjennom tidligere.

Rester av den eldste bygningen vi har på museumsområdet er ruinen fra 1280. I 1349, da svartedauden herjet landet, stod huset der museet står i dag. Ingen vet hvem som bygget huset eller hvem som bodde i det.

Bryggen blir ofte kalt Bergens hjerte. De karakteristiske, skjeve gul- og rødmalte trehusene med Fløyfjellet i bakgrunnen har blitt selve symbolet på byen vår. Klarer du å forestille seg et Bergen uten?

Bergens historie er sterkt preget av hanseatene – mer enn mange er klar over. Hvem var egentlig disse tyske handelsmennene? Hvorfor kom de til Bergen? Og hvordan var livet deres her?

Bygginga av det tyske kystforsvaret i Noreg blei ofte utført av ei blanding av sivile og militære mannskap. Men det var vanskeleg å få nok norske arbeidarar til arbeidet. Rundt 100 000 sovjetiske krigsfangar vart overført til Norge som slavearbeidarar mellom 1941 og 1945.

Fjell festning, og tusenvis av andre store og små militære konstruksjonar, er blitt del av vår felleseuropeiske kulturarv. Bunkerane spenner frå dei aller minste med plass til eit par soldatar, til dei største som gav rom til heile kommandostabar.

I juli 1942, byrja arbeidet på Fjell festning. Utgangspunktet var ei ordre frå Hitler i oktober 1941, der Fritz Todt, leiaren for Organisation Todt (OT), fekk beskjed om med alle middel å gjennomføre krigsviktig byggeverksemd i Noreg.

Heilt sidan vikingtid har Herdla vore ein storgard.

Øya Herdla er eit produkt av isbreen si siste framrykking for rundt 12 000 år sidan.

Hanseatene på Bryggen var kjent som robuste og hardføre menn som tålte en trøkk. En ting fryktet de likevel: Brann.

I eit brev frå pave Eugenius 3. i 1146 blir St. Nicolaus-kyrkja på Herdla nemnt. Den gamle steinkyrkja stod heilt fram til 1861. Då ho blei riven og dagens kyrkje reist på dei same tuftene.

For dei som er interesserte i krigshistorie så finst det mange spor etter den tyske aktiviteten på Herdla gjennom krigsåra.

Hver gård på Bryggen hadde en schøtstue og et ildhus. Disse lå bak selve gården. Stuene var samlingsrom for gårdens beboere, der man blant annet spiste varme måltider om vinteren. De schøtstuene som du kan besøke i dag er både originale og rekonstruerte.

Innerst i Dramshusens kjøkken står en lukket port. Et skilt markerer adgang forbudt. Bak denne porten finnes en skjult skatt.

11. november 1941 gikk brønnskøyta M/K Blia ned med 42 mennesker utenfor kysten av Norge. Blia var ett av omkring 300 fartøy som deltok i Nordsjøfarten mellom Norge og Storbritannia under den 2. verdenskrig. Blias forlis var den største enkeltkatastrofen som rammet Nordsjøfarten.

Stilbøker fra Aslaug Gurine Andersen Lokøy (1913-1964).

Om den dramatiske motstandskampen i Matrefjella på slutten av andre verdskrigen.